For Aicha var beslutningen om å studere juss drevet av en enkel motivasjon: å hjelpe mennesker gjennom vanskelige perioder i livet.
Det som tiltrakk henne, var muligheten til å støtte mennesker i situasjoner som ofte er usikre eller overveldende – ikke bare ved å gi juridiske råd, men også ved å være en trygg tilstedeværelse gjennom hele prosessen. Hos Advokatfirmaet Lippestad, hvor hun hovedsakelig arbeider med strafferett og utlendingsrett, er denne menneskelige siden av yrket fortsatt sentral for hvordan hun ser på rollen sin.
– Det som motiverte meg til å bli advokat, var at jeg kunne hjelpe mennesker i ulike situasjoner og vanskeligheter, sier hun. – Å være en støttende person, gi dem den menneskelige støtten de trenger, men også levere juridiske tjenester av høy kvalitet.
Dette ønsket om å hjelpe var der tidlig, selv om veien dit ikke var helt planlagt.
I motsetning til dem som vet nøyaktig hva de vil bli fra barndommen av, forteller Aicha at hun vurderte flere ulike retninger. En periode sto hun mellom å bli sykepleier eller advokat – to yrker som på hver sin måte handler om å hjelpe mennesker. Det ene gir omsorg i en medisinsk sammenheng; det andre gir støtte, veiledning og beskyttelse i krevende juridiske situasjoner.
Til slutt ble valget påvirket litt av tilfeldigheter. Hun søkte på feil sykepleierskole, takket nei til studieplassen, og befant seg dermed på veien mot jussen.
Det som appellerte til henne ved jusstudiet, var bredden av muligheter det gir. En juridisk utdanning åpner mange dører, sier hun. Selv flere år inn i karrieren gir den mulighet til å skifte retning, gå inn i nye fagområder og fortsette å lære. Den fleksibiliteten var viktig for henne.
Under studiene arbeidet hun en periode hos flere store forretningsjuridiske advokatfirmaer. Det var verdifull erfaring, men noe manglet. Arbeidet var interessant, men hun opplevde at hun savnet noe som var mer direkte knyttet til enkeltmennesker og deres liv. Den søken førte henne til slutt til Advokatfirmaet Lippestad.
Der fant hun arbeidet som føltes meningsfylt.
– Jeg ønsket å hjelpe enkeltmennesker i ulike situasjoner i livet, sier hun. – Å være en støttende person, og forhåpentligvis hjelpe dem med å løse saken sin. Og selv om man ikke kan løse saken, kan man fortsatt hjelpe ved å lytte, gjøre sitt beste og stå ved deres side.
Denne måten å tenke på går igjen i fagområdene hun har valgt å arbeide med. I strafferetten opptrer hun både som forsvarer og bistandsadvokat. I utlendingsrett arbeider hun med klagesaker og familiesaker – områder der juridiske avgjørelser kan få stor betydning for menneskers liv.
– Du kan virkelig gjøre en forskjell for noen, sier hun.
Og selv når resultatet ikke blir slik klienten håpet, betyr arbeidet fortsatt mye. Mange klienter, forklarer hun, er takknemlige bare for å ha noen som lytter nøye, tar saken deres på alvor og representerer dem på en ordentlig måte.
Den samme ansvarsfølelsen preger også hvordan hun ser på strafferetten.
Aicha har et realistisk syn på arbeidet. Når en straffesak kommer til retten, betyr det ofte at myndighetene mener de har tilstrekkelig bevis.
Men det gjør ikke advokatens rolle mindre viktig.
– Det som gir meg motivasjon, er å kunne hjelpe den personen i en vanskelig situasjon, sier hun. – For den det gjelder, er det ekstremt viktig.
Noen ganger handler oppgaven om å utfordre selve saken. Andre ganger handler det om å sikre en rettferdig prosess eller argumentere for et mer forholdsmessig resultat. Uansett går advokatens rolle utover bare juridiske argumenter.
– Å være en støttende person før prosessen, under prosessen og etter prosessen – det betyr mye, sier hun.
Arbeid med strafferett og utlendingsrett innebærer også å møte noen av de vanskeligste øyeblikkene i menneskers liv. På spørsmål om hvordan hun håndterer den emosjonelle siden av arbeidet, sier Aicha at erfaring har hjulpet henne med å finne en balanse.
– Jeg er ganske flink til å legge det fra meg når jeg kommer hjem, sier hun. – Ellers ville det vært vanskelig å gjøre denne jobben over tid.
Samtidig er det enkelte øyeblikk som fortsatt skiller seg ut – særlig når en viktig avgjørelse kommer i en sak.
– Når det kommer en avgjørelse, vil man alltid sjekke resultatet med en gang, sier hun.
Positive utfall er spesielt givende, fordi hun vet hvor mye de kan bety for menneskene det gjelder.
– Når resultatet er bra, er det en fantastisk følelse, sier hun.
Og når utfallet ikke blir slik klienten håpet, fokuserer hun på det hun selv kan kontrollere: å gjøre grundig arbeid, forberede saken ordentlig og representere klienten etter beste evne.
– Hvis du vet at du har gjort en god jobb og brukt alle verktøyene du har, blir det lettere å akseptere når resultatet ikke går slik du ønsket.
Ved siden av den menneskelige siden av arbeidet har også hverdagen hennes utviklet seg med innføringen av ny teknologi.
Hun bruker nå Saga nesten hver dag.
I straffesaker, hvor politiets saksdokumenter kan bestå av tusenvis av sider, hjelper Saga henne med å arbeide mer effektivt gjennom store mengder materiale. Systemet kan identifisere relevant informasjon, organisere dokumenter, lage tidslinjer og bidra i forberedelsene til retten.
Det hun særlig setter pris på, er at systemet viser nøyaktig hvor informasjonen finnes i dokumentene.
– Det gjør det enkelt for meg å dobbeltsjekke at alt er riktig, sier hun.
I utlendingssaker hjelper Saga på en litt annen måte. Mange saker gjelder klager innenfor et lignende juridisk rammeverk. Ved å laste opp tidligere dokumenter og relevant saksgrunnlag kan hun generere et førsteutkast som hun deretter videreutvikler.
– Det sparer meg for mye tid, sier hun.
Men hun understreker at prosessen aldri er automatisk.
– Det er ikke det første svaret jeg bruker, forklarer hun. – Vi går frem og tilbake.
Hun beskriver samspillet som en form for samarbeid: man gjennomgår utkast, justerer språket, legger til kontekst og forbedrer dokumentet gradvis til det blir nyttig.
– Det er mer som en diskusjon, sier hun. – Man forbedrer resultatet steg for steg.
Denne effektiviteten gjør at hun kan bruke mer tid på de delene av jobben hun setter mest pris på – klientkontakt, juridisk analyse og strategi.
– Det forbedrer den samlede kvaliteten på arbeidet, sier hun, – fordi det frigjør tid til det som virkelig betyr noe.
Hun sier også at det endrer opplevelsen av å arbeide alene med en sak.
– Det føles som å ha en sparringspartner man kan rådføre seg med, sier hun.
Samtidig understreker hun at det menneskelige perspektivet fortsatt er avgjørende.
– Den menneskelige siden er viktig, sier hun. – Det er noe advokaten alltid bringer inn i saken.
Dette engasjementet for mennesker – særlig dem som ellers kan ha vanskelig for å få juridisk hjelp – er også en del av kulturen i Advokatfirmaet Lippestad.
– Det er veldig viktig for oss å hjelpe alle mennesker i samfunnet, sier Aicha, – også dem som ikke alltid får hjelp andre steder.
Firmaet arbeider jevnlig med personer i komplekse situasjoner og setter også av tid til pro bono-arbeid.
– Det er en kjerneverdi for oss, sier hun. – Å hjelpe mennesker som ellers kanskje ikke ville hatt tilgang til juridisk bistand.
På spørsmål om hun vil anbefale Saga til andre advokatfirmaer, er svaret tydelig.
– Det er som å ha en assistent tilgjengelig tjuefire timer i døgnet, sier hun. – Og det gjør arbeidet ditt mye mer effektivt.
For henne ligger den virkelige verdien i hva denne effektiviteten gir rom for: mer tid til klientene, dypere juridisk analyse og større oppmerksomhet på den menneskelige siden av yrket.
– Jeg tror det er fremtiden, sier hun. – Jo tidligere man begynner å bruke det, desto bedre.
Likevel er teknologi bare et verktøy. Det klientene husker best, sier hun, er noe langt enklere – at noen lyttet, tok saken deres på alvor og sto ved deres side når det virkelig gjaldt.
Og for Aicha er det nettopp derfor hun valgte dette yrket i utgangspunktet.
