For Geir Lippestad er jussen tett knyttet til hvordan samfunnet fungerer – den påvirker hvordan mennesker lever, arbeider og deltar i det demokratiske livet.
Dette perspektivet har preget hele karrieren hans. Som daglig leder i Advokatfirmaet Lippestad har han lenge sett på advokatyrket ikke bare som en teknisk disiplin, men også som en samfunnsfaglig rolle. Etter hans syn må advokater forstå langt mer enn lovtekster og rettspraksis. De må forstå verdenen lovene er ment å tjene.
– Jeg har alltid vært veldig engasjert i samfunnet, sier han. – Hvordan har folk det? Hvordan har menneskene rundt meg det?
Ved første øyekast kan jussen virke fjern fra slike spørsmål. Men for Lippestad er det nettopp her de blir håndtert.
– Jussen omgir oss hver eneste dag, forklarer han. – Tenk på Norge. Alle har rett til skoleplass. Blir du syk, har du økonomisk trygghet gjennom folketrygden. Og i arbeidslivet kan du ikke bare bli sagt opp uten saklig grunn. Det finnes regler som beskytter deg.
Disse hverdagslige rettighetene illustrerer noe større. Bak dem ligger et juridisk rammeverk som i det stille former samfunnet.
– Hele demokratiet vårt er bygget på jussen, sier han. – Det er de juridiske reglene og Grunnloven som sikrer at vi kan delta og påvirke beslutninger i landet vårt på en ordentlig måte.
Hans interesse for politikk og samfunnsliv startet tidlig. Lippestad meldte seg inn i sitt første politiske parti da han var bare femten år gammel, og han har vært politisk engasjert siden. Å studere juss føltes som en naturlig fortsettelse av denne interessen.
– I så måte passet jussen meg veldig godt.
I dag preger det samme perspektivet hvordan han leder Advokatfirmaet Lippestad. Når nye advokater begynner i firmaet, gir han dem et enkelt råd:
– Hvis du vil bli en god advokat, må du forstå samfunnet.
Det betyr å forstå mer enn juridisk teori. En advokat som arbeider med forretningsjus, må forstå hvordan selskaper fungerer. Men man må også se det større bildet – forholdet mellom næringsliv, politikk og samfunnsutvikling.
– Juridiske regler oppstår ikke bare ut av ingenting, sier Lippestad. – De utvikler seg i takt med samfunnet.
Å forstå disse sammenhengene hjelper advokater med å tolke loven – og noen ganger også med å påvirke hvordan den utvikler seg.
Samtidig ser Lippestad en økende utfordring i selve rettssystemet: tilgangen til juridisk bistand.
– En av de store utfordringene i dag, sier han, – er at juridisk hjelp er utrolig dyrt.
Forskjellen blir særlig tydelig når man sammenligner store selskaper med mindre organisasjoner.
– Et selskap som omsetter for milliarder kan ansette store juridiske team. Men en oppstartsbedrift eller en mindre virksomhet må være svært forsiktig med hva de bruker penger på.
Resultatet er et ujevnt utgangspunkt. Tilgang til juridisk kompetanse kan påvirke om enkeltpersoner eller selskaper lykkes.
– Det påvirker folks muligheter i samfunnet, sier han. – Både i næringslivet og i privatlivet.
For Lippestad er det her ny teknologi – særlig kunstig intelligens – kan bidra.
AI kan ikke erstatte advokater, understreker han. Men det kan hjelpe advokater med å arbeide mer effektivt, særlig når de håndterer store mengder informasjon.
– Å samle fakta, gjennomgå materiale og analysere det faktiske grunnlaget – alt dette kan gjøres raskere, forklarer han.
Hvis slike oppgaver krever mindre tid, kan juridiske tjenester bli mer tilgjengelige.
– Da kan vi bruke mer tid på de virkelige dilemmaene, sier han. – Å forhandle, diskutere strategi og arbeide med spørsmål der svaret ikke er opplagt – for veldig ofte er det ikke det.
Å innføre AI i juridisk arbeid er imidlertid ikke uten risiko.
– Alle vet at det finnes risiko når advokatfirmaer bruker AI, sier Lippestad.
Konfidensialitet er den mest åpenbare bekymringen. Advokater håndterer jevnlig sensitiv klientinformasjon, og bruk av åpne systemer kan utsette slike data for risiko.
– Hvis du ikke bruker lukkede, sikre systemer, risikerer du å bryte taushetsplikten. Informasjon kan lekke, og det kan vi ikke ta sjansen på.
Derfor valgte Advokatfirmaet Lippestad å arbeide med Saga – et sikret system utviklet for å beskytte sensitiv informasjon.
– Vi må vite at hvis vi legger inn konfidensiell informasjon i systemet, så blir den hos oss.
Pålitelighet er en annen viktig bekymring. En av hovedkritikkene mot AI-systemer er at de kan gi overbevisende svar som ikke alltid er korrekte.
– Et av de største problemene med AI i dag er at man ikke alltid kan være sikker på om den finner på ting, sier han.
I juridisk arbeid er slik usikkerhet uakseptabel. Advokater må alltid kunne spore hvor informasjonen kommer fra.
– Derfor er det viktig at vi kan se kildene – hvor informasjonen faktisk stammer fra.
AI kan hjelpe med research, men ansvaret for å verifisere resultatet ligger alltid hos advokaten.
Teknologien har allerede begynt å endre hvordan arbeidet utføres i firmaet.
Under et nylig kontormøte diskuterte Lippestad og kollegene hans hvordan de bruker Saga i det daglige arbeidet.
– Det var faktisk en som sa at hvis en av funksjonene sluttet å virke, så ville de ikke fått gjort noe som helst, sier han med et smil.
Kommentaren illustrerer hvor raskt nye verktøy kan bli en del av hverdagen.
Den største endringen merkes i store saker med enorme mengder dokumentasjon – særlig i saker om økonomisk kriminalitet.
– Du kan ha titusenvis av sider, forklarer han. – Regnskapsmateriale, bevismapper, dokumenter – enorme mengder materiale.
Tradisjonelt kunne en advokat bruke flere uker bare på å lese gjennom alt før man begynte å skrive et sammendrag.
Nå kan mye av denne første oversikten genereres langt raskere.
– Å kunne lage et solid sammendrag på én dag i stedet – forskjellen er som natt og dag.
Klientene er også stadig mer oppmerksomme på disse utviklingene.
– Flere og flere klienter spør oss direkte: hvordan bruker dere AI i denne saken?
Noen forventer at advokatfirmaer kan dokumentere at de arbeider effektivt.
– De sier: «Vi går ut fra at dere ikke fakturerer fire uker bare for å lese dokumenter.»
Derfor har firmaet begynt å snakke åpent med klientene om AI – hvordan teknologien brukes, hvordan sikkerheten ivaretas, og hvordan arbeidet prises.
Også prismodellene er i endring.
– Jeg tror timesfakturering gradvis vil avta, sier Lippestad. – Vi vil trolig se mer fastprising og alternative modeller.
Til tross for fordelene er Lippestad tydelig på ett punkt: AI må aldri erstatte faglig skjønn.
– AI gir deg et veldig solid utgangspunkt, sier han. – Men du må alltid bruke ditt eget hode.
Ansvaret for strategi og juridiske råd ligger til syvende og sist hos advokaten.
– Når du har forstått fakta og jussen, er det egentlige spørsmålet: Hva skal vi gjøre? Hvordan bør vi gå inn i forhandlinger? Hvordan skal vi svare på et krav?
Slike vurderinger kan ikke overlates til en maskin.
– Du må leve med saken, sier han.
Likevel ser han på AI som en verdifull støttespiller i prosessen.
– Det er som å ha en veldig god assistent sittende ved siden av deg hele tiden.
Når han ser fremover, mener Lippestad at advokatbransjen er på vei inn i en ny fase – en der teknologi vil bli en naturlig del av juridisk arbeid.
Han merker det allerede når han intervjuer unge jurister som søker trainee-stillinger.
– Et av de første spørsmålene de stiller er: hvilke systemer bruker dere? Hvordan jobber dere med AI?
Hvis et firma ikke kan svare på det, kan det bli vanskelig å tiltrekke seg talenter.
– Hvis vi hadde sagt at vi ikke tror på AI, sier han, – ville de sannsynligvis ikke valgt oss.
Etter hans syn ville det være kortsiktig å ignorere teknologien.
– Å si at AI ikke er viktig i dag, er litt som å si at internett ikke var viktig da det først kom.
Samtidig understreker han at bruk av AI krever ansvar. Advokatfirmaer må sørge for at systemene er sikre, at klientenes konfidensialitet beskyttes, og at kilder kan verifiseres.
Med slike sikkerhetsmekanismer på plass kan teknologien bli en kraftfull alliert for bransjen.
Brukt på en gjennomtenkt måte, kan den ikke bare gjøre advokater mer effektive – men også gjøre juridiske tjenester mer tilgjengelige for samfunnet som helhet, mener Lippestad.
